Kokos coleslaw

Snart er det grillsesong igjen for de aller fleste, og er det en ting som hører til grillmat så er det coleslaw. Det passer til burgere, pulled pork, grillkoteletter eller hva ellers man måtte ønske å putte på grillen. Tradisjonelt inneholder coleslaw kål, majones, rømme, gulrøtter, eplecidereddik og litt sitron. Det er også mange varianter hvor man bytter ut rømmen med yoghurt, så når vi fikk i oppdrag å lage noe spennende med en ny yoghurtserie fra Yoplait tenkte vi at her er det muligheter. Utgangspunktet var at vi hadde planer om å lage pulled pork med en asiatisk vri på kryddersiden. Basis for marinaden var hoisin saus og soya saus så da ønsket vi noe friskt og litt søtt på toppen av kjøttet. Resultatet ble en litt mer kremete og søtere coleslaw hvor kokossmaken komplementerte de andre framfor å bli dominerende som den pleier. Med godt med lime kompenserte det for sitronen og eddiken som vi hadde tatt ut.

Ingredienser

• 300g strimlet hodekål
• 1 boks med kokosyoghurt (125g)
• 25g limesaft (fra 1-2 lime)
• 40g majones
• 1 revet grønt eple
• salt
• pepper

Coleslaw er langt fra kompliserte greier. Strimle hodekålen, enten med et rivjern eller med en skarp kniv. Ostehøvel kan man også bruke. Jeg har best erfaringer med en skarp kniv og god tid. Eplet er lettest å rive, selv om tynne strimler også gjør seg godt. Bland sammen majones, limesaft og yoghurt og vend dette inn med en liten klype salt og litt kvernet pepper. Ps: Hvis du ikke er noen fan av kokos er det også gode muligheter hvis du bruker sitron yoghurten i samme serie.

Innlegget er skrevet som ledd i et samarbeid med Yoplait

Foto: TV 2/Stine Eid

Endelig er første episode sendt. Det var ganske gøy å se resultatet etter første episode, for de to første dagene var ganske intense. Husket ikke alt jeg hadde sagt, men jeg er glad de ikke hadde tatt med noe jeg faktisk husker å ha sagt i alt kaoset.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg var ganske høy på meg selv når vi reiste ned til Villa malla i fjor sommer. Vi trodde jo vi hadde trent på det meste og at vi hadde passelig med kontroll. Castingen hadde tross alt lovet oss at det ikke skulle være med noen “matprofesjonelle”…

Så glad blir man av å gå videre

Når vi endelig kom ned til Villa Malla og ruslet ned til parkeringsplassen var det et par ansikter jeg kjente igjen. Først så jeg Hans Petter. Sannheten er at jeg kontaktet Steve med en gang vi hadde takket ja. Han og Hans Petter er jo på samme lag og når jeg tidligere samme vår hadde truffet Steve hadde han lovet meg å sette meg i kontakt med HP. Vi var jo tross alt nesten naboer. Så når jeg så HP der tenkte jeg at han kanskje var dommer, men så så jeg Tor og da skjønte jeg ikke en dritt før begge så mot oss og gliste. For Tor kjenner jeg også godt til, i og med at jeg er på samme alder som to av barna hans og har vokst opp i nabolaget. – Great, tenkte jeg, dette blir gøy. Helle hadde jeg møtt tidligere og hu visste jeg var god. Ingvild hadde jeg også møtt på et arrangement for matbloggere, så hun tenkte jeg også kom til å kunne gi fra seg god konkurranse. Marius og Jan Ivar hadde jeg blitt tipset om at kunne dukke opp. Deres lag Team BarbieQ har jo noen gode meritter å vise til. Så kom Steve ruslende ned bakken med Karine, strålende tenkte jeg, enda mer tøff konkurranse. Karine var også med da jeg traff Steve hos Nortura. Hos Ingrid og Kamilla skjønte jeg at Kamilla jobbet som butikkslakter, ved Ola og Victor snakket de som at Ola hadde jobbet som kokk og Erik var pølsemaker hos Strøm Larsen. Så Audun og jeg stilte oss ved siden av en litt slank trivelig fyr med piggsveis og flammer på skjorta som vi småprata litt med. “Han der er bare fjær” tenkte jeg, flammer på skjorta liksom. Så kom Marius og Jan Ivar bort, rakte han hånden og sa; “Gratulerer med seieren i Strand BBQ forrige helg da”. Da kjente jeg virkelig på desperasjonen – Flott, det er vi som er idotene på parkeringsplassen – dette blir en kort uke. Hadde det ikke vært for Audun som stod der rolig som skjæra på tunet hadde jeg pakka sammen og reist med en gang.

Så da kan dere tenke dere, etter at vi hadde klart å kødde til med en rå burger (RÅ BURGER!?!?!) så var det så utrolig deilig når vi fikk kjempet oss tilbake i den andre runden.

Hakaslepp på en, winning på den andre.

Før vi reiste ned hadde vi pratet litt om hva som kunne komme av oppgaver og hvordan de eventuelt kunne løses, og der kom fisk opp på listen av snubletråder. På forhånd hadde vi derfor grillet både østers og blåskjell slik at vi i det minste hadde noe enkelt å støtte oss på. Samtidig hadde vi gjort en test på hummer slik at vi kunne velge den som en vei ut dersom det skulle være et alternativ. Som tidligere nevnt måtte vi justere ambisjonsnivået litt og målet om å gutse for å gå for seier i alle konkurransene ble mer til å drite seg ut minst, en kamp for å overleve og ta alt til slutt.

Denne oppskriften på blåsskjell på grillen ble skrevet som en del av forberedelsene

Audun blir lappet sammen av medic Hans Petter som har lappet sammen værre flenger

Når lunchretten kom ble vi litt stressa. Det ble stående helt stille i hodet vinaigrette. Det eneste jeg husket var at det var eddik i, og at jeg ikke er spesielt begeistret for det. Vi gjorde noen forsøk og det så ut til å emulgere for å så se at det skilte seg igjen. I ettertid vet jeg jo at en teskje med sennep hadde fått den til å sitte. Det er forøvrig også en debatt på om en vinaigrette kan skille seg eller ikke, uten at det spiller noen rolle. Fisken lagde vi to alternativer på – når vi omsider fikk filetert den. Makan til styr for å få ut en fillet på en fisk forresten – ikke helt stolt over alt som gikk til spille men det er vel slik TV er. Vi penslet ene filetdelen med en enkel pesto og så en del helt plain. Planen var å ta den som ble best – men så tok vi en del av hver. Hollandaise har vi bra kontroll på, så den tenkte vi kunne være en god måte å skille seg ut på. Det ble litt drama underveis der også når Audun litt ukonsentrert klarte å kutte seg skikkelig i fingeren. Kuttet var ganske dypt så jeg ble oppriktig bekymret, men han fikk lappet seg sammen og bidro som en helt. Selv Stian ble litt lang i maska når han kom med sjørøverplaster og kamerafolk.

Egentlig var vi vel sånn passe fornøyd med det vi leverte til slutt også, så nest siste plass føltes nok litt surt der og da. Vi fikk jo ikke vite plasseringa før Stian leste opp navnene i riktig rekkefølge, og jeg så den ene fisken forsvinne etter den andre. Samtidig merket jeg at Audun var så utrolig rolig bak meg, og da vi gikk fram var det bare Lysing og Uer igjen. Jeg tenkte egentlig å gå for ueren. Den har jeg brukt før i bouillabaisse og kjenner litt til de svake punktene, men Audun var fast bestemt på Lysingen som lå der og da stolte jeg på han. Her kom heldigvis skalldyrene inn, hollandaise hadde vi jo akkurat laget – det kan vi – og majones er Audun en ener på. Nå ble det jo ikke vist noe bilde av det vi lagde men på tallerkenen hadde vi lysingen, kamskjell, blåskjell og østers sammen med hollandaise og en persillemajones. Hvis du ikke har grillet østers før så anbefales det – de må ikke spises rå bare fordi man kan, grill det lett på indirekte varme og ha noen dråper med tabasco i, Knall! Jeg lurte i meg 2 under innspillingen.

Kapret et lite bildet med Kari etterpå :-)

I den scenen hvor jeg står og knoter med kamskjellet har Kari Innerå akkurat vært bortom benken for å se hva vi driver med. Er det en ting jeg vet om fiskefolk så er det at de er strenge på at sjømaten håndteres pent, delikat og med respekt. Vi forklarte a at siden vi kommer fra Hamar, så er vi vant til å få fisken vår ferdig filetert og ordnet fra Knutstad & Holen – men at vi skulle gjøre det så godt vi kunne. Jeg husker ikke så mye mer fra den samtalen, men jeg husker at skuldrene sank betraktelig etter at hun hadde vært der. Kamskjellet ble jeg åpenbart ganske fornøyd med når jeg omsider fikk det til. Hvis jeg ikke husker helt feil fikk vi også tid til å rydde benken godt før fristen så vi var nok godt innafor på tid.

Når vi ble kalt fram sammen med Marius og Jan Ivar, Tor og Hans Petter og Johnny og Jeanette var jeg virkelig sikker på at vi skulle ryke. Hans Petter hadde prata seg ned på fisk i pausen så jeg tenkte at nå stod det mellom dem og oss om hvem som skulle reise hjem. Jeg var helt sikker! Man kan vel se på sendingen at jeg var overrasket over at vi gikk videre. Plassering ukjent, men ikke blant de to dårligste eller tre beste. Vi kloret oss videre.

Utrolig gøy at Ingrid og Kamilla vant den dagen etter å ha hjulpet de andre underveis, men det var trist at Steve og Karine skulle reise så tidlig. Som jeg nevnte i posten fra Parkeringsplassen holdt jeg virkelig de to som soleklare favoritter – men skulle de snuble i noe måtte det jo være fisk.

Fornøyd Hamarcrew gikk videre – dette var dog tatt på morgenen

Stian tok en selfie av seg selv mens han måtte fotografere deltakerne på sett

For en dag episode 3 av Norges Grillmester var. Først levere en så vanvittig deilig frokost – syns vi i det minste selv – så kløne det så vanvittig til med den dumme pølsa. Den kvelden måtte jeg ta to paracet og en liter med vann for da var jeg kjørt.

For å starte med frokosten først. Jeg ELSKER å lage digge frokoster og da spesielt for gjester. Det å starte dagen med noe skikkelig godt som egg og bacon, litt frukt og hva annet som må være for hånden, rope ut bestillinger på hel eller stekt plomme og hele greia med en elefantastisk start på dagen og  samtidig kunne dele den med andre. Med en gang Stian sa vi skulle lage frokost visste jeg at vi hadde en sjanse til å lage noe godt, for dette er en type rett Audun og jeg kan kose oss med å lage sammen. Game on!

Etter litt hjelp fra Julie fikk vi også satt sammen en pannekakerøre som jeg ble veldig fornøyd med og Audun gjorde en kjempejobb med fyllet. Den skal han virkelig ha all æra for.

Frokost!

Egg og bacon på grillen er jo ren innertier. Som Espen sa underveis i programmet blir det virkelig bra med ekstra røyk fra fettet som drypper på kullet. Eggene kan man jo posjere. Å posjere egg på grillen virker kanskje som et frekt trekk med høy risiko, men hvis man har posjert egg før er det mye lettere på grillen. Grunnen til det er at når man først treffer med varmen, så er den jevn og fin hele veien. Et annet triks er å ta det på gassgrillen. Bare tenk selv hvordan keramiske topper og induksjon fyrer opp med varme i bølger. Vi manglet egentlig bare hollandaise for å ha eggs bennedict, men etter å ha gjort det to ganger før turte vi ikke og droppet den.

Nailed it!

Det kom ikke med i episoden men da dommerne kommer bort til bordet vårt spør Jan om jeg hadde posjert mye egg på grillen før. Tøff i trynet svarer jeg ja – men sannheten var at jeg da bare hadde gjort det en gang tidligere på grillen, og det var til castingvideoen for programmet. Men da han åpnet egget var det helt perfekt og gjett om det var en deilig følelse.

At vi ikke ble vinnere på frokosten er nå så – surt å endelig ha vært så nærme men la gå. Det kommer flere sjanser. Det confiterte baconet til Ola og Victor var jo uansett en helt vill genistrek som jeg bare venter på en passende anledning til å teste selv.

Jag är inte besviken, jag är förbannad

Så til pølsene. Vi somla veldig i starten og plutselig var alt spekket borte. Pølser uten fett går ikke, så da vi måtte på tiggerferd. Heldigvis var Hans Petter og Tor greie nok til å dele litt med oss. Etter rotet med kverna på burgeroppgaven hadde jeg bestemt meg for at neste gang skulle jeg skru den helt fra hverandre, for å så sette den sammen igjen selv. Man spiller tross alt ikke 7. finale med en kølle noen i billettluka har kappet og tapet. Men tror dere jeg klarte å huske på det når vi satte i gang da? Nei, selvfølgelig ikke. Det som skjedde var at den ikke var skrudd godt nok sammen, så i stedet for å kverne kjøttet moste den det og da sa det til slutt bare stopp med alle senene som hadde tvinnet seg fast.

Igjen måtte HP komme og redde oss med rå muskelkraft. Da hadde det også gått så mye tid at vi måtte lage pølse nr 2 på den samme tarmen som den første og kappe vekk det i midten. Syntes virkelig vi var i flytsonen der ja…  Heldigvis hadde Audun som vanlig stålkontroll på tilbehøret hele veien. Ketchupene hadde vi terpet før vi dro og det var nok til stor hjelp. I alt kaoset  klarte jeg å glemme å fokusere på pølsa som lå på grillen. Det oppleves som at det kom fra ingen ting. Jeg hørte det smalt under lokket og skrek et høyt F*** før det ble helt stille på sett og kamerafolkene kom løpende. Jeg var på vei til å kaste pølsene midtfjords før Hans Petter for tredje gang hjelper oss når han ber meg legge de i aluminiumsbakket og trekke den helt bakerst i grillen. Ei og en halv pølse er bedre enn 1 – tross alt. Latterlig dårlig manøver, jeg kan jo å grille pølser. Mitt favorittpunkt i episoden er forøvrig når Stian tar et halvt skritt til siden under min utblåsning.

Her finner du en oppskrift på hjemmelaget ketchup

Slapp unna

Ikke helt uventet ble vi kalt fram igjen foran dommerne. Når vi stod der med de tre andre lagene så var jeg sikker på at det var vi som skulle ryke – og det tipper jeg ikke vi var alene om. To lag med pølsemakere og selvfølgelig med Marius og Jan Ivar som nailer alt. Nå får tre lag skryt og vi skal rett hjem – plot twist – tenkte jeg. Og spesielt når Marius og Jan Ivar blir ukas grillmestere – da er det kjørt. Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at Erik og Julie skulle ryke på dette, så når Espen sier deres navn går lufta helt ut.

I etterkant syns jeg at jeg virker fryktelig usympatisk når jeg i et klipp der sier at jeg håper noen har driti seg ut mer enn oss, men det var det som måtte til. Erik kan faget sitt og er en svært dyktig pølsemaker. Under andre forhold hadde han levert bedre pølser i 100 av 100 tilfeller så det sier litt om hvordan det faktisk er å skulle konkurrere slik. Timing, samarbeid det er mye som skal klaffe. Hver dag ellers serverer man maten når den er ferdig.

Med all den hjelpen vi hadde fått av snille Julie underveis var vi oppriktig lei oss når vi satt i intervjuet etterpå. For å toppe det hele skrev Julie ned en oppskrift på sukkerbrød i gjesteboka der vi bodde, i tilfelle noen skulle trenge det før hun dro. To klassemennesker som deler av seg selv og sin kunnskap ute – slik er konkurranser.

Pølsemaker pipelort den dagen var meg – makan til kløne!

Sjekk også posten etter episode 2 – Hopp i havet!

Kyllingfajitas med limemarinade og hjemmelagde lefser

Vi lever i et land hvor det konsumeres enorme mengder med Taco, og i dette hjemmet spiser minst like mye som alle andre. Nylig leste jeg en fantastisk artikkel om Diana Kenedy, omtalt som “Julia Child of Mexican Cuisine”, hvor hun langet ut mot den misforståtte meksikanske maten vi spiser. Spesielt det hun kaller for “Fake tortillas”. Det fikk meg til å lese litt om noen enkle retter som er perfekte til grillen. Med hjemmelagede lefser, limemarinert kylling fra grillen og enkelt tilbehør til ble det en litt annerledes men frisk og deilig meksikansk middag i sommervarmen. Det beste er at med hjemmelagde lefser er at de går så godt til mye annet digg fra grillen. Dette kan bli det store for oss i sommer.

Se også: Krydder til kyllingfajitas, Hjemmelaget Tacokrydder, Crock Pot pulled pork taco.

Hjemmelagde tortillas smaker bare så utrolig mye bedre enn de som man kjøper i butikken, selv om de nok heller ikke er superautentiske. Det tar også litt tid, men kan man avse det så er det verdt det. Man kan også lage de litt tidligere på dagen og sette de i kjøleskapet. Men ikke la de stå på benken, da blir de bare helt tørre.

Mens vi nordmenn vanligvis dunker på med både salat, salsa, rømme, saus, mais, ost, løk og alt annet vi kan klare å fylle en lefse eller tacoskjell med så ble denne veldig mye enklere. Løk og paprika som hadde blitt stekt myke sammen med noen skiver avocado og noen blader med koriander. Selv om den streng tatt er Thai/Amerikansk gjorde Sriracha seg godt som hotsaus til.

Limemarinert kylling var utrolig friskt og godt. Smaken er noe annet enn den meksikanske vi kanskje er vant til, men det må man bare forvente når man utforsker reportoaret.

Fajitas

Tortillas

• 360g hvetemel
• 6g salt
• 2,5 ml bakepulver
• 3ss smør
• 180g vann

Bland først de tørre ingrediensene sammen og ha i det myke smøret. Dette skal smuldres opp nesten som når man lager en smuldrepai. Når smøret er godt fordelt i blandingen tilsetter du varmt vann i blandingen og kjører dette 10 minutter i kjøkkenmaskinen med eltekrok. Del deigen opp i mindre biter og rull de ut. Legg de under en våt klut i 30 min til 1 time. Når de skal stekes former du de som en frisbee og ruller de ut på litt mel. De stekes i en varm tørr panne (7 på induksjon 1-10) i 30-40 sekunder pr side.

Kylling på grillen

Kylling og marinade

• 4 kyllingfileter
• 1dl limejuice (ca 4 lime)
• 1dl frisk koriander
• 1ss kummen
• 1ss korianderfrø
• 4ss olivenolje
• 2 hvitløkfedd
• 1 klype salt
• 1ss brunt sukker

Grovhakk korianderen og hvitløkfeddene. Bland det sammen med de andre ingrediensene og ha de sammen med kyllingfileter i en pose. Legg posen i kjøleskapet i et par timer. Når du skal steke dem deler du opp grillen i 2 soner og steker de først noen få minutter på høy varme før du legger filetene på den kalde sonen og setter på lokket. Ved 67-68 grader er kyllingen ferdig. Skjær den opp i strimler.

Dagens episode av Norges Grillmester er den jeg har gruet meg mest til at skulle komme på TV. En ting er at vi failet fullstendig med å bake kake, men mest fordi vi plumpa med pizzaen.

For å ta kaka først, så var det en oppgave vi håpet skulle komme litt senere i konkurransen. Hverken jeg eller Audun baker noe særlig kaker, og jeg kan ikke huske å ha gjort det hverken før eller siden. Dette var også den eneste oppgaven hvor vi fikk noe skriftlig utdelt. Alle andre oppgaver har vi vært overlatt til oss selv men her fikk vi oppskrift på sukkerbrødet. Ikke at det hjalp så mye når resultatet endte opp med å smake pipetobakk (!). Forøvrig imponerende at Espen smakte cayennen – vi tenkte den passet inn vi! Men når det er sagt, så er det den beste og fineste kaka jeg noen gang har vært med på å lage, så det er da i det minste en bestenotering!

Når vi så kom til pizzaen så kan man vel se ganske tydelig at jeg holdt på å gå fullstendig i spinn når vi fikk oppgaven. Jeg lager masse pizza og jeg har gått ganske metodisk til verks for å lære meg det. Dere som har fulgt bloggen en stund vet at vi har skrevet en del om det også. Jeg kan pizza og jeg vet det.

• Slik bygger du om grillen til en pizzaovn
• Pizza med hvit saus dette må du huske
• Anettes Bechamel – Hvit saus til pizza
• Perfekt pizza med stålplate
• Verdens beste pizza
• Hvordan steke pizza
• Pizzasaus og topping
• Knafri pizzabunn

Denne episoden er også første gangen jeg føler at jeg ble lokket litt utpå. Jeg var på ingen måte misfornøyd med råvarene, de var mer enn gode nok, men når jeg fikk spørsmål om jeg heller ville hatt San Marzano på boks var jeg dum nok til å si at jeg ikke var fornøyd. Utover det setter jeg utrolig stor pris på at produksjonsselskapet har vært snille nok til å klippe inn de kommentarene etter at vi skjønte det hadde gått til nedenom og hjem. Uten de hadde jeg jo virkelig sett helt dust ut. Audun er smart som holder mye kjeft – der har han mye å lære meg. ;-)

Pizzaene – mørke under og lyse på toppen

Der og da syntes jeg kanskje at bedømmingen var litt vel hard. I etterkant har jeg også gått og irritert meg masse over det dårlige resultatet. Det er jo snart ett år siden det ble spilt inn, men den pizzaen har irritert meg noe så grenseløst. Når jeg ser det i etterkant er det derimot klart for meg at bedømmingen var helt fair. Jeg hadde nektet å kjøre sausen med stavmikser fordi jeg ville den skulle koke seg inn helt selv, men det burde jeg jo skjønt at vi bare kunne drite i. Vi fikk faktisk også noen hint om at vi burde ta opp mixeren når Jan og Espen gikk runden sin. Hadde vi virkelig gutset hadde vi laget en pizza med hvit saus for det tror jeg hadde funket bedre på dommerne. Det skal jeg uansett lage neste helg! Det at deigen ikke smakte noe forteller noe om hvor viktig stekingen av pizzaen faktisk er. Oppskriften skal være identisk med den Espen viste i mellomsegmentet men vi fikk ikke opp ordentlig med varme og da ble den ikke riktig stekt. Problemet var rett og slett at steinen hadde blitt for varm slik at hvis vi ikke hadde tatt den av så hadde den svidd seg på undersiden – men den fikk dermed ikke nok varme på toppen til å steke ferdig og få den fine brunfargen. Rookie mistake! Der og da så vi det som for risikabelt å Gjøre noen frekke grep som å løfte den fra steinen og høyere i grillen.

Vi træla også noe voldsomt med de pizzaspadene. Hjemme har jeg en av tre som slipper med en gang, og i tillegg pleier jeg å bruke durumhvete når jeg baker ut pizzaen slik at den ikke skal sette seg fast i spaden. Men skal man bruke stålspade må man være forberedt på at den gir lite friksjon og kompensere der etter. Som man kan se gikk den første i søpla, det stressa meg også såpas opp at den neste ikke kunne få mer tid.

Jeg står derimot 100% om det jeg sa med calzone. Jeg har aldri fått servert en calzone som har inspirert meg nok til å ville gå hjem og lage det samme. Aldri. Dustepizza. ;-)

Det var dumt de ikke likte dressingen, men for alt jeg vet er det mulig de tok på aldeles for meget av den store skålen. Det er bare ment å være noen dråper over pizzaen men det fikk vi ikke kommunisert. – Det har jeg forøvrig aldri fått noen forklaring på. Dressingen består forøvrig av noen fedd med presset hvitløk, litt “minced chili” fra glass og olivenolje. Magisk er den – i riktige mengder. Lager den hver gang.

Det er gøy å se at Jan og Espen fikk med seg hvor mye dette her betydde for meg spesielt, og hvor fokusert vi var på dette skulle vi naile. Vi hadde en god stemning ved grillen vår og følte at vi hadde flytsonen. Det var virkelig matglede. Allikevel var nest siste plass nok en gang fortjent da vi ikke klarte å vise bedre når vi hadde sjansen.

Jeg syntes vi hadde fått litt slette tilbakemeldinger til å kunne ha levert best når vi tre lagene stod igjen, men egoet mitt tenkte – ja ja, kanskje? Når jeg ser meg selv igjen er det jo herlig så sur jeg er. Makan! Å se dette har overbevist meg om at jeg aldri skal spille poker. Aldri.

Hæmmat!

Etter bedømmingen ble det helt svart for meg og jeg hadde helt glemt at jeg nesten var på vei over Oslofjorden, men jeg ser jeg kommer inn i teltet igjen på slutten. Mest av alt var jeg sint på meg selv for å ha skuffet Audun når det gjaldt som mest. Etter at han hadde reddet oss de foregående ukene var det her jeg skulle hente oss inn igjen, men det klarte jeg ikke. Nest sist betyr allikevel minst en uke ekstra – så da får man se hvordan det går!

Jeg fant forresten et flott bilde av hvor glamorøst det er å være med på slik innspilling. Dette er den plassen vi fikk sitte på når vi ikke spiste lunch eller var på sett.

Svært glamorøst

Frukt på grillen

Denne desserten hører til en utfordring jeg fikk fra Espen Schønning Lie i Menylauget på å lage min signaturmeny på grillen. Du kan lese om hele utfordringen og de andre rettene her.

Frukt på grillen er rett og slett nydelig. Mange kan kanskje rynke litt på nesa, fordi frukten kan ligne på overmoden frukt når den blir grillet, men det er mer en optisk illusjon. Varmen og karamelliseringen av fruktsukkeret gir et helt annet smaksbilde enn hva man er vant til. Bjørn Vidar som blogger på kake-huset.com kom med tipset om at jeg skulle vispe mascarponen opp som en krem og så tilsette en søtning og litt sjokolade. Perfekt for her var alt jeg trengte.

Ingredienser

• 1/2 ananas
• 1/2 melon
• 1 kurv med jordbær
• 250g mascarpone
• 3ss honning
• 1 pasjonsfrukt
• 15g mørk sjokolade

Som forklart, visp opp mascarponen og tilsett 3 ss honning og finhakket mørk sjokolade. Så setter du frukten på 6 spyd og griller disse kort på høy varme. Jordbæra tåler minst varme av de tre fruktene, så den må du behandle forsiktig. De skal akkurat bare få litt brennmerker, så det er viktig at selve grillrista er varm.

Grillet frukt på fat

Øldampede blåskjell på grillen

Denne forretten hører til en grillmeny jeg satte sammen etter utfordring av Menylaugets Espen Schønning Lie. Du kan lese om de andre rettene i menyen her.

Blåskjell er en kjempedeilig forrett og jeg har laget en hel middag av den tidligere. Som forret er den utrolig passende og den kan du faktisk få til å lage på over den varme sonen til grillen, mens kyllingen koser seg på den indirekte flaten. Bruker du gassgrill som også har litt størrelse er det enda enklere. Bruk en mørk øl til dette. Jeg brukte en selvbrygget stout til formålet.

Ingredienser øldampede blåskjell

• Et nett med blåskjell
• 1 flaske mørkt øl
• 1 chili
• 1/2 fennikel
• 3 hvitløkfedd

Vask skjellene godt i kaldt vann. Kast de som er skadet eller de som du ser ikke åpner eller lukker seg, eller som du helt åpenbart ser er skadet eller døde. Det er ganske lett å se skjell som ikke er friske i mengden. Kaldt vann får de i live. Hiv de i et aluminiumsbakk med en finhakket chili og en halv fennikel samt tre hvitløksfedd som er finhakket eller skåret i tynne skiver. Ha bakket på grillen over den varme sonen og sett på lokket. Etter sikkert 1 minutt vil det virkelig skje ting i bakket og da må du følge litt med. De skal dampes og ikke kokes, så da kan du trekke den litt mot en kaldere sone. Dette handler mest om å følge med på når de er ferdige så det er litt jobb med lokket som skal av og på, samt å skyve den på direkte eller indirekte sone samt snu litt på innholdet i bakket med jevne mellomrom. Alt i alt pleier ikke dette å ta mer enn toppen 6 minutter før det er ferdig. Server det med brød og en majones du har presset litt hvitløk i.

Rustikk rosmarinkylling med ovnstekte grønnsaker og trøffelbearnaise

Denne hovedretten er en del av en utfordring jeg fikk fra Menylaugets Espen Schønning Lie om å lage en hel meny pågrillen. Du kan lese om de andre rettene til menyen på denne siden. 

Problemet med kylling er at den rett og slett er vanskelig å få stekt helt likt over hele. Siden den også er stor og rund avhenger også steketiden veldig på størrelsen og hele greia er ganske upraktisk på grillen. Lårene trenger høyere temperatur enn brystene og i det hele tatt – du vet. En teknikk mange bruker er å sette den på en ølboks. Myten forteller at den damper innvendig og at det er derfor den blir så saftig, men sannheten er at det er posisjonen den står i som gjør at det blir så godt resultat. Bortkastet øl med andre ord.

Å gjøre den til en butterfly eller spatchcock har derimot helt andre fordeler og gjør hele prosessen enda enklere. Ved å dele opp kyllingen ved ryggraden og brette den ut, samt feste lårene opp over brystene slår man mange fluer i samme smekk, hør bare her. Ved å brette den ut ligger den flatt og er stødigere på grillen. Ved å åpne den opp får man også beskyttet kjøttet bedre mot den direkte varmen. Lårene som man bretter opp og legger litt over brystene skjermer også får mye av varmen slik at disse ikke blir så utsatt. Når den så er ferdig er den også en milliard ganger mer håndterbar enn en rund klump med fugl som ruller avgårde. Bare følg bildeserien under.

Når den skal stekes så starter man med å legge beina til kyllingen mot varmekilden. Jeg anbefaler deg å anrette grillen i en to-sone-setup hvor du har alt kullet på den ene halvdelen av grillen og den andre halvdelen kald. Bruker du gassgrill gjelder samme prinsipp. Forsøk å holde 150-160 grader, da er den gjort på ca 1 time og 30 minutter, men pass på kjernetemperaturen. Når den når 70 grader er den ferdig.

Ingredienser Rustikk kylling

• 1 kylling
• Potte rosmarin
• Olivenolje
• Salt
• Pepper
• 5 hvitløkfedd
• 8 poteter
• 6 gulrøtter

Beina mot varmen

Start med å anrette kyllingen slik som jeg har forklart med å få ut ryggraden og feste beina og vingene. Under skinnet fyller du på med rosmarin, hvitløk og utenpå olivenolje, godt med grov salt (når du tror du har nok må du ha på mer), pepper og enda mer rosmarin. Legg kyllingen på den kalde sonen med beina mot den varme. 150-160 grader i ca 1 time og 30 minutter, men sjekk temperaturen underveis. Når kjernetempen når 70 grader vipper du den over på den varme sonen og lar den få blusse litt opp og gjøre skinnet crisp. Ikke gå i fra grillen nå, det brenner og den skal ikke ligge der lenge. Maks 2-3 minutter. Etterpå kan du la kyllingen få hvile i 10 minutter på benken før du serverer den.

La flammene få slikke litt på skinnet

Potetene har du underveis lagt i en form i stekeovnen og generøst overøst med olivenolje, salt, pepper og rosmarin. Også den kan ha godt av 220 grader i rundt en time. Jeg pleier å starte høyt, så senke temperaturen underveis. De siste 10 minuttene gasser jeg på igjen for å få en bruning.

Server alt i en form. Sett en tørkerull på bordet, det her blir sølete men gud så deilig.

Trøffel bearnaise

• 200g smør
• 2 eggeplommer
• 2 ss estragon
• 1 ss hvitvinseddik
• 1 ss vann
• 2 ts trøffelolje

Dette er jo ikke en ekte bearnaise, men den er nærme nok og jeg har enda ikke fått noen klager på den. Det spesielle med denne er at jeg helt til slutt rørte in 2 ts med trøffelolje som gikk kjempegodt til den grillede kyllingen. Når jeg lager bearnaise eller hollandaise så bruker jeg et tjuvtriks. Mens eggene og eddiken er kald tilsetter jeg kokende smør under stavmikseren. Du kan se en video av hvordan her.

Altså først blande sammen Smør, egg, vann og hvitvinseddik slik at man får en emulsjon og en saus, så rører du inn estragon og trøffeloljen til slutt.

Til og med bilde av meg på posen!

Rett før helgen fikk jeg en pakke på døren med en utfordring fra Espen Lie, leder av Meny-lauget og dommer i Norges Grillmester. Posen var pakket med masse digg og utfordringen var å lage min egen signaturrett fra grillen med innholdet i posen. Du kan se utfordringen i videoen over.

Jeg har vel egentlig ingen spesiell signaturrett eller meny på grillen, og dere som har fulgt bloggen og Norges Grillmester vet jo at jeg og helgrilletkylling ikke akkurat har vært bestevenner. Da var det litt ekstra snert i utfordringen at det fineste stykket i posen var en stor og deilig kylling. Siden jeg ikke har jeg noen spesiell signaturmeny på grillen så da får jeg vel legge meg litt i selen og sette sammen en.

I posen var det mer enn nok til å lage en treretters men for å få det til måtte jeg lage den over flere dager slik at logistikken skulle gå i hop. Du kan derimot klare det på en dag hvis du jobber litt ekstra med det – for den er ikke så omfattende og krever ikke så voldsomt mye arbeid. Du trenger bare litt tid.

Forrett: Øldampede blåskjell

Øldampede blåskjell på grillen

Til forrett så valgte jeg å bruke blåskjellene som fulgte med. Ikke spesielt innovativt og skulle dampe de på grillen med mørkt øl, men det viktigste er at det smaker godt. Dette er noe for alle og helt ukomplisert.

Her kan du lese oppskriften til de øldampede blåskjellene

Hovedrett: Rosmarinkylling med trøffelbearnaise

Rustikk rosmarinkylling med ovnstekte grønnsaker og trøffelbearnaise

Etter at kyllingen ble min bane i Norges Grillmester har jeg brukt litt tid på å lese meg opp og teste metoder for å grille hel kylling. Jeg hadde tenkt å spare denne til litt senere i sommer, men den passet like godt å ta nå. Trikset er å ta ut ryggraden brette ut kyllingen og skjerme brystene med lårene. Lett å grille, lett å kutte etterpå. Trillende varme kyllinger er så dumt når man er sulten.

Kylling og rosmarin går jo som hånd i hanske, og med ovnsbakte grønnsaker til som også har fått litt av den deilige urten blir dette en fullstendig banger av en hit når bearnésen får en skje med trøffelolje i seg. Dette ble så godt at magen smiler fortsatt. Til og med pjokken spiste kylling som om det handlet om alle gravemaskinene i hele verden. Da koste far og sønn seg noe enormt.

Du kan lese om hvordan man får kyllingen til å bli en suksess på grillen her sammen med oppskriften.

Dessert: Grillede fruktspyd

Frukt på grillen

Til dessert tredde jeg frukten som var kommet på noen spyd og grillet de. Servert med mascarpone og litt pasjonsfrukt er grillmenyen komplett.

Her kan du lese oppskriften til desserten.

Så der har dere den, dette er min signaturmeny på grillen.

Få mest ut av grillen din!

Etter å ha pratet om grilling med så utrolig mange denne våren og forsommeren sitter jeg med et inntrykk av at det er spesielt to type griller nordmennene har. Gassgrillen og den klassiske kulegrillen fra Weber. Jeg tenkte derfor å dele litt om hvordan man kan få mest mulig ut av kulegrillen og så supplere litt senere med triks fra gassgrillen.

En annen ting jeg har fått en følelse av er at alle griller, selv om det bare er gutta som sier det. Men er det noen som har gode forutsetninger for å bli en god griller, så er det mor. Hvis man starter med å tenke seg at grillen i stor grad er lik en stekeovn, bare med noen ekstra funksjoner har man et godt utgangspunkt. Hvis vi da bruker en søndagssteik som et eksempel lager man den ved å først svi den i panna slik at den får en fin bruning, og så legge den inn i stekeovnen noen timer på lav varme. For et godt resultat på grillen er det akkurat dette prinsippet som er bærende. Man kan også generalisere litt og si at jo lengre tid man bruker, jo bedre blir resultatet.

Skal man få dette til må man ha kontroll på noen få komponenter i matlagingen. Temperaturkontroll på grillen, temperaturkontroll på kjøttet. Alt dette er mulig bare man anretter og benytter kullgrillen riktig og at den har et lokk. En grill uten lokk er nær verdiløst.

Hvis vi starter med litt teori om grillen og temperaturstyring så fungerer den slik at den har en gass, og en brems. For optimal kontroll må man gasse og bremse litt på en gang.

Når du kan dette er det kjempelett å lage eget hjemmelaget bacon på grillen

Gassen – luftinntaket

Gassen sitter nede under grillen og er luftinntaket. Hvis vi glemmer bremsen noen sekunder så er det mengden luft grillen slipper inn i bunn som avgjør hvor varmt kullet skal bli. Mye luft varmt kull, lite luft mindre varme. Stenger man luftinntaket helt kan man risikere at grillen slukker. Før det er mulig å mestre temperaturkontroll uten mye erfaring er det lurt å gjøre noen markeringer på grillen. Hvis man begynner med å lage et merke der hvor spaken er plassert når grillen akkurat er helt lukket i bunn, ett hvor den akkurat er helt åpen og en midt i mellom kan man lettere se hvor åpen grillen er. Det gir en bedre mulighet til å kunne justere luftingen uten å måtte ta av lokket for å se ned i grillen . Noen går løs med linjal på dette, men det syns jeg er litt i overkant. Dette er tross alt grilling, ikke sous vide.

Bremsen – pipa i lokket på grillen

Bremsa – pipa i lokket

I lokket sitter bremsen og er pipa. Den greier ikke å bremse hele grillen alene, men ved å slippe ut litt mer luft gjennom den i perioder kan man tappe grillen for varm luft, uten å tømme den helt som man gjør hvis man tar av lokket. På den måten kan man justere temperaturen underveis. Det er aldri lurt å lukke den helt. Grunnen til det er at kullet gir fra seg en del gasser og os som man helst vil at skal komme ut av grillen. Hvis ikke risikerer man å både slukke grillen ved å kvele oksygenet samtidig som soten legger seg på maten man har inne i grillen og gir en bitter sotsmak. Det er ikke det samme som røyksmaken vi derimot faktisk er ute etter. Jeg lar min stort sett stå halvvegs åpen hele tiden.

Arrangere kull

Hvis vi går tilbake til prinsippet om en stekeovn som utgangspunkt, så må varmen komme fra ett sted. Grillen skiller seg forså vidt ut av at den kun har undervarme. Kullet som gir undervarmen gir muligheter til å både kunne svi av kjøttet samtidig som den gir varme til langstekingen etterpå. Enten man skal langsteke eller hurtigsteke noe på grillen er det viktig å dele grillen inn i to soner. En direkte og en indirekte. Da kan man flytte maten litt rundt etter om det trenger mer eller mindre varme. Det som er helt krise er hvis grillen blir for varm, det er vanskeligere å gjøre noe med enn hvis den blir litt for kald.

Når sonene skal deles inn anbefaler Weber at man bruker de kurvene som er med og i prinsippet lager tre soner, to kalde på sidene og en varm i midten. Ideen her er at varmen skal komme opp fra sidene, møtes i midten og så slå ned på maten som ligger midt i grillen på den indirekte sonen. Det skal gi en jevnere varmetilførsel siden maten alt får varme på undersiden som er på vei opp.

Weber anbefaler deg å gjøre slik og legge kullet i kurvene

Det syns jeg er utrolig upraktisk og velger å dele opp i to litt større soner som vist på bildet. Som konsekvens må jeg heller snu litt på kjøttet ved behov.

Jeg anbefaler deg å gjøre slik i stedet

Hvordan man plasserer kullet er helt individuelt, og der har jeg sett mange flinke folk gjøre det helt forskjellig. Dette er litt som man må forsøke seg fram på, men jeg som er keivhendt liker å ha den varme sonen helt til høyre, for da kan venstrehånden bevege seg ganske fritt på grillen uten at det blir for varmt. Andre igjen velger, av helt absurde grunner, å legge kullet nærmest håndtaket/fremre delen av grillen fordi de jobber mer på sidene.

Valg av brensel

På ett eller annet tidspunkt bør man også gjøre seg opp en mening på om man bør fyre med kull eller briketter. Disse har to forskjellige egenskaper og egner seg til litt ulike områder. Mens briketter er enklere å bruke når man skal holde en lav temperatur over lang tid får man en høyere temperatur ved vanlig kull.

Briketter

Briketter er best å bruke når man skal grille lenge over lav temperatur. De er malt opp for å så bli presset sammen igjen, og holder du deg til ett merke kan du etter et par ganger treffe temperaturen du ønsker ganske godt. Dette er jo åpenbart fordi det er lettere å kontrollere mengden brensel. For 110 grader bruker jeg totalt 2,5 liter vann i grillen og 26-28 briketter alt etter som vær og vind – men det går på Gefühl. Så fyller jeg på med 5 kalde briketter og litt vann hvert 35 minutt etter at de første 45 har gått.

Kull

Kull har derimot en ruere overflate og ujevnhetene i strukturen i selve kullet, det gjør at den får en høyere varme, men er også noe vanskeligere å kontrollere. Her kommer virkelig vannet til sin rett kontrollmessig, men man må etterfylle og jobbe litt med justeringen. Skal du grille pizza er kull et must!

Tennrør – den gode typen med rør

Fyre grillen

Fart i kullet

Når du har valgt kull må du fyre kullet. Der er det etter min mening bare to ting som gjelder, og det er tennrør med fyringsposer eller fyringsposer rett i kullet. Fyringsposene er små hvite poser med blant annet etanol man får kjøpt for å fyre i peisen. Disse kan du stikke ned i det kalde kullet og fyre opp, så legger du litt over. Pass på at gassen er helt åpen i bunn og lokket er av. Alternativ går det enda raskere om man investerer i et tennrør som vist på bildet. Den passer på at kullet som fyres opp får optimalt med luft og trekk. Den bruker man ved at man fyller røret med ønsket mengde kull og setter den over en tent fyringspose som er lagt på noen lag med folie på risten. Investeringen i røret er spart inn etter tredje flaska med tennvæske. Går du tom for fyringsposer kan du bruke avispapir som du krøller og dytter inn i undersiden av røret. Tennvæske setter smak på det man griller og er håpløst å bruke når man skal kontrollere fyringen. Samtidig går de andre alternativene raskere.

To vannbad

Vannbad for å holde kontroll

Ved å legge to vannbad i grillen, en ved siden av kullet under det som blir den kalde sonen, og ett over kullet i det som er den varme sonen, øker mengden masse i grillen slik at den er med på å ta i mot varmen. Grillen greier derfor ikke å bli helt ustyrtelig varm i en fei uten at man rekker å reagere. Varmen fra kullet kommer også i litt uforutsigbare bølger, og vannet er med på å ta i mot disse slik at toppene blir lavere. Etterhvert som vannet også blir varmt danner det seg damp som stiger fra bakkene og disse er med på å sette den varme luften i bevegelse, bedre enn hva den klarer selv bare ved å være varm. Noen teorier på dette sier også at ved å ha en høyere luftfuktighet i grillen har ikke væsken i kjøttet det så travelt med å komme seg ut noe som igjen gjør kjøttet saftigere. Hvis man ønsker kan man også smaksette vannet ved å for eksempel ha i sitroner, urter eller øl for den del. Men pass på, vannet fordamper og etterhvert som dampen forsvinner ut av grillen må du eventuelt etterfylle for å ha samme effekt. Samtidig har kullet brent ut slik at varmen er mindre intens.

Mål temperaturen riktig

Måle temperaturen

Skal man ha temperaturkontroll må man også vite at den er riktig. De fleste griller har et termometer i lokket som man kan bruke. Dessverre viser ikke den alltid riktig temperatur, og det er det flere årsaker til.

Når man skal måle hvilken temperatur kjøttet på risten blir stekt på er det dumt at termometeret fort ligger 10-20 cm over dette. Siden pipa også ligger i toppen av grillen lekker denne ut varmen i toppen og forskjellene i temperatur i toppen av lokket hvor termometeret sitter og nede på risten kan derfor være helt forskjellig. Bildene under er tatt på samme tid, og der kan man se at det er over 40 grader forskjell fra det som den i lokket viser, og den som jeg har festet nede på risten. Trikset er derfor da å investere i to termometre eller ett litt dyrere med to prober. Da setter man en i kjøttet og en på risten ved siden av hvis du ikke vil legge den ned på risten kan du heve den ved å lage et stativ av aluminiumsfolie.

Legg kjøttet på den kalde sonen

Selve kontrollen

For å nå en gitt temperatur fyrer jeg som nevnt ønsket mengde med kull og har ventilen i bunn helt åpen. Så venter jeg til kullet har fått god fyr uten å ha blitt alt for varmt og legger på lokket. Så snart temperaturen i en tom grill med bare vannbad har nådd ca. 10 grader over ønsket temperatur stenger jeg av trekket i bunn til litt over halvvegs og legger på kjøttet. Temperaturen faller da naturligvis når lokket er av, men så snart den kommer på igjen gjør det kalde kjøttet at temperaturen treffer litt bedre når det er på vei opp igjen. Så er det bare å justere på det punktet til grillen stabiliserer seg der man ønsker. Er det litt for høyt kan du justere ned trekken bittelitt og slippe ut litt mer i toppen og heller stenge toppen igjen når man når riktig temperatur uten å røre “gassen”.

Så er det bare tre ting å holdet et øye med:
– Klokka (for tid og eventuelt nytt kull)
– Temperaturen i kjøttet
– Temperaturen i grillen (ved risten)

Svi av kjøttet til slutt

Når kjøttet nærmer seg ønsket kjernetemperatur tar du vannbadet av den varme sonen og svir kjøttet før det får hvile seg noen minutter. Mange har lenge trodd at det å la kjøttet hvile etter steking gjør at den varme saften fordeler seg mer i kjøttet, men det er feil. Det har i praksis ingen ting å si om man lar kjøttet hvile eller ikke for saftigheten sin skyld. Er den derimot pakket inn i folie fortsetter steke prosessen på den gitte temperaturen, noe som gjør at enda mer av bindevevet går i oppløsning uten at kjøttet stiger i temperatur og blir tørt.

Sjekk også mitt tips til hvordan du får perfekt kylling på grillen

Deilig fjellørrett

Etter en tur innom Trysil for noen helger siden fikk vi tak i noen helt fantastiske fjellørreter som vi bare måtte prøve på grillen. Det enkleste med fisk er ofte å bake de i folie, men det er ærlig talt litt kjedelig når potensialet er så mye større med alternativene.

Røykpakker

Vi valgte derfor å steke de hele på gassgrillen og bruke noen røykpakker for å få røyksmak. Det er et enkelt alternativ til å fyre opp en kullgrill og gir et veldig godt resultat. Røykpakkene fungerer litt forskjellig, men disse bør man ikke legge direkte på brenneren og blir det for varmt på risten kan du alltids trekke de litt mer unna. Det skal ryke, ikke brenne.

Forberedelse
For å forberede fisken snitter du noen kryss i fisken og gni det inn med salt, pepper og olje. Fyll gjerne buken med sitronskiver og urter. Jeg vet noen også liker å surre hyssing rundt fisken etter å ha fylt den, så her kan du lett være kreativ og bruke det du måtte ha tilgang på.

Røykpakke på gassgrill

På grillen
Fyr opp grillen slik at den er skikkelig varm under lokk. Så lenge fisken er godt penslet med olje trenger du ikke å pensle jernristene. Avhengig av hvor mange brennere du har på grillen forsøk å fyre på flankene og få plass til fisken i den kalde sonen. Men varm opp den kalde sonen godt først slik at risten er skikkelig varm. Legg fisken på og legg over lokket. Snu fisken og flytt litt på dem om de er flere så de blir litt jevnere stekt etter 7-8 minutter. Bruk det beste verktøyet du har for den kan fort bli litt stygg om man ikke behandler den pent. Fisken er ferdig når den slipper fra beina.

Server fisken med det tilbehøret du måtte ha. Vi har blitt skikkelig glad i ovnsstekte poteter og hadde dette sammen med en fisk salat og hollandaise.

NB: Dette blogginnlegget inneholder produktplassering. Du kan lese om hvordan vi håndterer dette på denne siden.

Porchetta og potet

Under forberedelsene til Norges Grillmester leste jeg alt jeg kom over av fantastiske grillretter. Porchetta var en av de som jeg faktisk også fikk gått litt i dybden på, men som jeg under dagene på Villa Malla aldri fikk anledning til å begi meg utpå. Ikke tror jeg at jeg hadde turt eller fått lov av Audun heller. Johnny og Jeanette dundret selvfølgelig til og gikk for sin variant de kaller for ribberull i finalen og til enorm bravur.

Vi nordmenn er forøvrig rare. Vi spiser ribbe som gale i Desember, mens den definitivt er helt sjef på grillen om sommeren.

Siden dette er en litt større sak har jeg måttet vente litt med å lage dette. Anledningen ble endelig pjokken sin toårsdag og tillhørende familieselskap med mange nok gjester. Vi er så heldige at vi har en stor hage med frukttrær vi kan invitere gjestene til å sitte under og da måtte vi virkelig benytte sjansen. Johnny ga meg forresten noen gode stalltips til denne som jeg har gjort min egen vri på, men han kan virkelig sakene sine.

Rubbet og fyll

Beregne

Det er mulig å få tak i ribbesider også nå på sommeren og egentlig er det lettere nå enn om vinteren da alt er frossent. Gå til den beste butikkslakteren du vet om fortelle hva du skal lage og bestill. Det viser seg at mange av dem også kan ta i mot bestillinger på telefon noe som kan lønne seg siden de av og til trenger noen dager på å skaffe det. Be de beine ut ribbena som sitter på stykket hvis du ikke vil gjøre det selv. Det er ikke fryktelig vanskelig om du har en god og skarp kniv, bare følg beina forsiktig. Det samme med svoren. Vi hadde et stykke på 5,5 kilo som holdt til 10 personer. Senere har jeg brukt rundt 15-16 kilo til rundt 30 voksne – det holdt det også.

Rullet

Forberedelser

Start kvelden i forveien med å lage rullen. Skjær av svoren men la det ligge igjen noen millimeter med fett på den. Skjær ruter i kjøttet på innsiden. Gni inn godt med en god rub (min står lengre ned på siden) på utsiden og litt mindre på innsiden men pass på at det kommer godt ned i sprekkene. På innsiden supplerer du med grov havsalt. Vi hadde også et glass med trøffelpuré som vi generøst hadde i en lang remse innerst i rullen. Den får du kjøpt i bedre delikatessebutikker og hvis de ikke har den vet de hvor de bestiller den. Il Tartufata. Rull siden tett sammen og binn den fast med en hyssing. Ideelle mål bør være rundt 10-12 cm i diameter. Prøv å få den så jevn som mulig, for det er tykkelsen på stykket som avgjør steketiden. Er den tykkere ett sted enn et annet så blir den tynneste delen tidligere ferdig.

Koser seg på grillen

På grillen

Bygg grillen din med en direkte og indirekte sone slik jeg har forklart i denne bloggposten om hvordan du skal få mest ut av kulegrillen din.

BBQ-saus

Forsøk å holde en temperatur så nærme 110 grader som mulig. Går du litt over så er det også greit, tilogmed 145 skal du kunne løse dette på, men da er steketiden litt kortere og du må passe kjernetemperaturen. Jeg har brukt ca 4 timer på å få de ferdige på rundt 110-115 grader. Når den når 65 grader er den egentlig ferdig, men du kan fint la den kose seg på den indirekte sonen i enda lang tid så lenge lokket er av. Hos oss lå den denne gangen godt og vel i 2 timer og bare ventet på at den skulle bli spist. Du kan derfor beregne god tid, så får den heller kose seg på grillen mens resten blir ferdig. Det er bedre enn å være for sent ute. Så snart den er ferdig kan du pensle den godt med en BBQ-saus og siden den nå bare skal tørke inn kan du fint bruke en med honning eller noe med mye sukker siden dette ikke kan brenne seg. Den skal nå bare holdes varm og ikke grilles mer, så pakk den gjerne litt inn i folie. Vi testet en Honey Barbeque Sauce fra Stonewall Kitchen til denne og det passet perfekt. Sausen ble akkurat sticky nok til at tilbehøret fester seg.

Som tilbehør til denne hadde vi potetsalat også bakte vi noen poteter i ovnen. Start de på 220 grader i 45 minutter og så la de ligge drøye 20 minutter på 100. Halve poteter blandet godt med olje, salt og rosmarin. Til denne passer det også godt med en grov salat med en litt syrlig vinagrette til. Man skulle kanskje tro at vi holder oss unna vinagrette, men vi kan det nå. Ellers er det også mye annet godt man kan få kjøpt på glass til grillmaten for å supplere med det gode man lager selv.

Godt utvalg med sauser og dipper er viktig

BBQ rub

• 10g fennikelfrø
• 1ts kumminfrø
• 1ts svart pepper
• 1ts korianderfrø
• 120g brun farin
• 30g vanlig sukker
• 10g hvitløkspulver
• 100g salt
• 10g røkt paprikakrydder
• 35g paprikakrydder
• 1ss oregano
• 1ss cayenne

Denne rubben er basert på rubben til den grillrestauranten Pitt Cue i London. Rist fennikelfrøene, kumminfrøene, pepperen og korianderfrøene i en tørr stekepanne på høy varme. Akkurat når de begynner å slippe aromaene sine tar du panna av varmen og rister lett på den. Mal blandingen i en mørter og ha det over i en annen større bolle. Bland inn resten av krydderne og mix dette godt sammen.

NB: Dette blogginnlegget inneholder produktplassering. Du kan lese om hvordan vi håndterer dette på denne siden.

Server hjemmelaget sitronlimonade

På fjøla

Ferdig på på bordet

Hamburger

Jada jada. Skal du lage perfekte burgere kan du blande sammen kvernet entrecote og høyrygg så du får en fettprosent på mellom 17 og 20%. Mens du gjør dette skal du passe på temperaturen til kjøttet sammen med en hel masse annet også. Men du trenger ikke gjøre alt dette for å lage helt vanlig gode burgere, det er mye enklere.

Burgerfabrikk

Det skjer nemlig at man kommer over både kjøttdeig og karbonadedeig på tilbud i butikken. Begge kan helt fint brukes til å lage utmerkede burgere selv om karbonadedeigen inneholder litt i det minste laget med fett. Hvis mulig kan man blande både kjøttdeig og karbonadedeig for å få litt saftigere burgere. Kjøttdeigen som har mer fett og det gjør den mer tolerant mot varme slik at den ikke blir tørr. Når det er sagt, så er det mulig å få til saftige burgere med bare karbonadedeig også, slik som med denne. Et ekstra triks er hvis du har brødsmuler, da kan du først bløtlegge de og så vri de opp før du har de i farsen for en saftigere burger. Målet må være å lage det beste man kan de gangene man har adgang på råvarer til en god pris.

Burgerfabrikk

• 1200g karbonadedeig
• 1 neve sitronmelisse
• revet skall fra 1 lime
• 1 neve fersk basilikum
• 2 finhakkede hvitløk
• 3ts paprikakrydder
• 2ss korianderfrø
• 3ss spisskummenfrø
• 1ts salt
• 2 egg
• 100g med brødsmuler, bløtlagt og vridd opp (kan godt droppes)

Riv skall av en lime og finsnitt sitronmelisse og basilikum. Finhakk hvitløken og legg brødsmulene i bløt. Mal korianderfrø og spisskummenfrø i en morter. Hvis du har ferdig malte krydder holder det fort med halvparten. Visp eggene lett og vri opp brødsmulene. Bland alt godt sammen. Man skal helst være forsiktig med burgere slik at de ikke blir for kompakte, så vær så skånsom du klarer selv om det er nær uungåelig med ferdig malt kjøtt.

Engangshansker

Når man skal blande dette i hop er det lettest å bruke hendene, men det er ikke spesielt renslig. Mitt tips er derfor å kjøpe engangshansker å ha tilgjengelig i skuffen når man skal jobbe med kjøtt som dette. De kommer ofte godt med, også når man skal rubbe kjøtt før grilling.

Form burgerne så store som du klarer, men et tips er å veie de opp før du former dem. Da blir alle i nesten lik størrelse. Stek de du skal ha med en gang, og pakk resten inn i plastfolie. Merk dem med størrelse og dato og legg de i fryseren til senere.

Når du skal steke burgere, enten det er på grillen eller i stekepanna er det et par ting som er viktig. Jeg steker alltid mine burgere på høy varme først, 2 minutter på hver side, før jeg skrur ned temperaturen til middels/lav. Så bruker jeg alltid termometer og snur de hvert minutt til de har nådd en kjernetemperatur på 72 grader. Det er dette du må passe på hvis du ikke vil ha tørre burgere. Grunnen til at jeg alltid også bruker termometer er fordi alle burgere har forskjellig fasong og behov. Jeg har selv en tendens til å lage høye burgere, og de trenger litt lengre steketid enn tynne. Bare ved å bruke termometer kan man være sikker på at de er ferdige – med mindre man er godt trent da. Hvis man skal ha ost på er det lurt på legge det på når burgerne har nådd 69 grader, så legge på lokk. Et triks med ost og lokk er å sprute litt vann i panna, da blir det damp under lokket som er med på å smelte osten raskere. Min favoritt er en mild blå ost med mørk deilig bbqsaus.

Sjekk også mine tips for grilling på kullgrill.

Bouillabaisse

Det begynner å bli høst ute, men frykt ikke! Det er fortsatt mye grillvær igjen. Etter at vi lagde vår versjon av Kenji sin Tikka Masala hvor man først griller kyllingen raskt og så gjør den ferdig i sausen har jeg tenkt på hva det samme opplegget kunne gjort med en Bouillabaisse. Vi lagde jo noen supper i vinter og med all grillingen ved siden av, så måtte det jo komme opp en suppe fra grillen før eller siden. Resultatet ble helt vilt bra. Den deilige tomat og fennikelbaserte fiskesuppen paret sammen med grillet fisk påført både grillstriper og røyk kompletterer hverandre helt fantastisk. Denne kombinasjonen var så inspirerende at vi alt har jobbet med tanker om hvordan dette kan videreutvikles.

Fisk

Normalt når man griller skal man være forsiktig med å pensle for eksempel fisk med for mye olje. Grunnen til det er at det fuktige laget som ikke fordamper slik man skulle tro gjør at soten i røyken fester seg fisken. I de aller fleste tilfellene ender man da opp med en uønsket besk og bitter sotsmak på hovedingrediensen. Men når man senker i dette tilfellet fiskebitene ned i fiskesuppa og dette blander seg inn med tomatene og fennikelen får man heller en deilig tone. Her skal man altså gjøre feil for å få det rett. Vi har jo laget bouillabaisse to ganger tidligere så hvis du vil vite mer om hvor retten kommer fra kan du lese om den i våre tidligere poster. Denne gangen hoppet vi over både hvitvin og mye løk, noe som fungerte bra, men den blir nok enda bedre med. I alle fall hvitvinen eller pernod. Siden Anette ammer kuttet vi også betraktelig ned på hvitløken men man kan godt ha i 2-3 fedd ekstra. Ingredienser

• 900g fisk
• 1/2 nett med blåskjell
• 1 boks hakkede tomater
• 1 liter fiskekraft
• 2 store skjeer med tomatpure
• 1 finhakket fennikel
• 1 hvitløkfedd
• 3 sjalottløk
• 3 vårløk
• 2 selleristenger
• 2 stjerneanis
• 3 laurbærblader
• 1/2ts paprikakrydder

Suppe

Begynn med selve suppa. Snitt opp alle grønnsakene så fint som du har tid. Stek først løken i olje i en gryte til den er gyllen. Ha i resten av grønnsakene og la det frese noen minutter. Ha i fiskekraft, tomatene og krydderet og la det koke i 30-45 minutter. Fisk ut stjerneanisen og laurbærbladene før du kjører det jevnt i med en stavmikser.

Grill fisken raskt på høy varme

Fisken pensler du godt i olje før du griller den raskt på den direkte sonen. 2-3 minutter maks, men pass på at det ikke tar fyr. Det skjer fort med all oljen. Har du blåskjell vasker du disse slik det er anbefalt – du kan lese om det her – og lager en bolle av aluminiumsfolie som du griller de i. Vi har skrevet om blåskjell på grillen her. Helt til slutt legger du fisken og blåskjellene på tallerkenen og har suppen over.

Grillet fisk

Baconpølse med vaktelegg og hollandaise

Toppa pølse!

Vi tenkte å kjøre en liten serie i sommer med inspirasjon for hva man kan ha som tilbehør på grillpølsene i sommer. Postene blir enkle korte, og forhåpentlig vis vil de inspirere dere lesere til å finne på noe nytt. Vi har ambisjoner og en lang liste med både gode og dårlige ideer, så får vi se hvor godt vi klarer å gjennomføre dem. Kom gjerne med tips i kommentarfeltet!

Den første pølsa ut er en slags søndagspølsenes frokostkonge. Baconpølse, surret i bacon med vaktelegg og hollandaise.

Vi er jo godt kjent med baconpølse, men hva er det som passer best til bacon? Jo, egg. Jeg var nemlig så heldig å få en krukke med vaktelegg og på vei ut døra slo det meg at disse små eggene er jo perfekt å kunne legge oppå en pølse. For ordensskyld, du kan sikkert bruke små hønseegg også selv om det sikkert blir litt voldsomt. Egg og bacons beste venn som utgjør den hellige treenighet er hollandaise. Denne deilige tykke kremete fete sausen bestående av egg og smør er som kompisen du vet bare må bli med ut på byen, for da kan hva som helst skje.

Men for ordensskyld, vi bruker hønseegg til hollandaisen, for hadde vi brukt vaktelegg så hadde det bare blitt så feil så feil så feil.

Hvis du blir litt stressa over at denne pølsa kanskje er litt i overkant så kan det hende at det holder å spise en, så heller fylle på med et eple.

Baconpølse med vaktelegg og hollandaise

Ingredienser

• 2 baconpølser (med bacon inni pølsa)
• 2 pølsebrød
• 2 strimler bacon
• 200g smør
• 2 egg hønseegg
• 4-6 vaktelegg
• 2ss vann
• 1ss hvitvinseddik
• 1 klype salt

Surr baconpølsene med bacon, pass på at baconet starter og slutter på siden av pølsa hvis den er bøyd. Da holder den seg bedre fast under stekingen. Pølsene steker du på middels varme til de er ferdige.

Når man skal steke vaktelegg må man passe litt på. De trenger ikke mer enn 2-3 minutter på middels varme i panna før de er ferdige. Siden det kan være litt hæft både å knekke de uten at det blir masse skall i egget kan det være en ide å knekke de i et fat først. Så kan man heller forsiktig skli de over i panna når man har fått ryddet de rene. Men husk følg med, middels varme og 2-3 minutter. Ta de av når de er ferdige og legg de på et fat mens de venter på å komme på pølsa.

Hollandaise kan være manges skrekk om du skal gjøre det på gammelmåten. Men har du en stavmikser finnes det en veldig enkel teknikk som aldri slår feil. Ha 2 eggeplommer, vann, hvitvinseddik og salt i en kopp som rommer stavmikseren. De fleste stavmiksere kommer med en slik kopp som er beregnet til det men det skal altså ikke være mye plass i kantene. Gi det en liten runde så det blander seg lett. Smelt smøret i en kjele og akkurat når det smeltete smøret er så varmt at det så vidt bobler i kantene så er det klart. Hell en tynn stråle mot foten til stavmikseren så det blir blandet sammen med egget umiddelbart. Etterhvert vil du se at blandingen tykner til. Ha sausen over på en spruteflaske så det er lettere å dandere pølsa.

Legg pølsa i brødet, så eggene oppå pølsa og gi dem en generøs mengde med hollandaise.

Baconpølse med vaktelegg og hollandaise

Forbered deg på en utrolig deilig middag

Denne minimalistiske (NB: MEN HETE) grillretten er en skikkelig pepperbombe som får en utrolig god balanse med hummusen og sausen. Sausen består av persille, sitron og mynte og kan egentlig ligne litt på en chimicurri men er langt friskere og ikke minst hetere med habaneroen.

NB: Denne bloggposten inneholder produktplasseringer – du kan lese mer om hvordan vi håndterer dette her.

Hummus kan du lage selv slik som vi gjorde med marokkansk lammekebab, eller du kan kjøpe ferdig som for eksempel den vi har brukt her fra Deli Dip Hummus. Vi bruker egentlig hummus litt for sjelden selv, for det er et svært godt tilbehør til for eksempel litt hetere grillmat. Lite fett og mye proteiner og ikke minst allergivennlig uten laktose og gluten. Den kremete konsistensen og smaken av sesam og kikerter legger seg som et fløyelsteppe og pakker alt godt inn. Digg!

Hummusalternativer fra DeliDip Hummus

Helgemåltid midt i uka

I det hele tatt er dette en ganske enkel og rask rett å lage, og kutter du opp kjøttet, forbereder rub og lager sausen kvelden i forveien er denne perfekt etter jobb. Bland kjøtt og rub, sett i kjøleskapet før du fyrer opp grillen, og innen den har blitt varm er hummusen på tallerkenen og kjøttet på spiddene. Stek kjøttet og anrett tallerkenene .

Kjøttet trenger bare 10 til 15 minutter

Et triks når man skal lage mat med spidd er at man setter to spidd inn parallelt ved siden av hverandre. Da er det lettere å snu og bitene spinner ikke bare rundt. Hvis du ikke vil ha retten så het kan du skalere ned på den totale mengden krydder og litt opp på paprikaen, og ikke minst bruke mindre – eller droppe – habanero i sausen.

Enkel og god krydderblanding fra Mill & Mortar

Du trenger til 2 porsjoner

• 400g lammekjøtt
• Ristede pinjekjerner
• 140g hummus

Krydderblanding til 2 porsjoner

• 5g hvit pepper
• 5g svart pepper
• 2g oregano
• 5g paprikakrydder
• Revet muskat

Saus

• 15g finhakket persille
• 5g finhakket mynte
• 1 finhakket habanero eller chili uten frø
• 4 ss sitronsaft
• 2ss hvitvinseddik
• 2 hvitløkfedd
• salt

La krydder og kjøtt få kjøle seg ned i minst 30 minutter

Bland en krydderrub bestående av krydderne i listen. Kutt opp kjøttet i biter så de passer på grillspyd. Vend kjøttet i krydderblandingen og sett det kaldt i minst 30 minutter. Fyr opp grillen på direkte varme og vent til den er varm og kullet har begynt å bli grått. I mellomtiden kan du lage salsaen.

Sausen er også ganske enkel bland sammen ingrediensene og sett i kjøleskapet. Dette kan du gjøre rett før du legger kjøttet på grillen.

Legg opp to murstein slik at spiddene kommer enda litt høyere over risten, da blir ikke den direkte varmen så alt for het. Legg over spiddene og grill kjøttet i 10-15 minutter mens du snur spiddene hvert 4 minutt.

Bre ut 2 store spiseskjeer med hummus på hver tallerken, og legg kjøttbitene i midten. Dryss over sitronsalsaen pinjekjerner, noen ekstra blader med persille og mynte og helt til slutt litt av den beste olivenoljen du har stående i skapet.

Bygg litt i høyden så den direkte varmen blir litt mindre het

Moesta BBQ Pizzaring

Pizza på grillen er alltid digg, og gir en knasende sprø og deilig pizzaopplevelse du ikke får til inne – enda hvor mye du prøver. Dessverre har ikke Weber vært så flinke til å lansere egne produkter på dette til sine standardgriller som står i de tusen hjem, men heldigvis har noen andre tatt tak og gjort noe med det. Nå har vi fått testet pizzaringen til Moesta BBQ fra Thechef.no som er en Tysk variant av de etterhvert så kjente pizzainnsatsene til kulegrillene.

OBS: Denne bloggposten inneholder affiliatelenker. 

Fra før av har vi testet originalen fra KettlePizza, en innsats vi var kjempefornøyd med, og denne fra Moesta BBQ holder ingen ting tilbake fra førstnevnte. Moesta BBQ sin ring fungerer også som et utgangspunkt om du vil bygge på med andre gadgets og få rotisseri, paellapanne eller churrasco.

Fleksibelt feste for riktig størrelse

Når du får den ut av esken er det bittelitt montering som skal til, men vi satte den sammen ganske raskt i løpet av 40 minutter. – Vi var en mann på 35 år med ti tommeltotter og en litt ivrig gutt på 4 – så det er mulig du klarer det raskere. 

Luke til åpning

Detaljer

Ringen settes på toppen av grillen, og har egne fester til risten inni, slik at den ligger fint inni ringen. Siden ringen også er ganske lett, og har gode håndtak er det ganske enkelt å løfte for å hive inn noen flere kubber, eller kull når man må ha mer brensel. Dette er den samme setupen som man kjenner fra enkelte av de andre leverandørene i samme sjanger.

Testemontering av rygg som skal skjerme litt for å gi en jevnere varme. Smettes på plass.

Feste for luke på innsiden

Termometer

Feste og motor for rotisseri

Spidd til rotisseri

Det følger også med et termometer som sitter på selve ringen, slik at man har relativt god kontroll på temperaturen nede ved pizzaen. I lokket kan temperaturen være noe høyere, så ekstra termometer er praktisk. Denne kommer også med en dør, som har en enkel lukkefunksjon og sitter godt. I bakkant kan man sette inn en litt lav ring som beskytter den delen av pizzaen som ligger nærmest kullet når det fyres helt i bakkant av grillen. Vi har også testet uten, og fra originalen var noe av utfordringen at dette blir for varmt. Med ringen som følger med steker pizzaen jevnere på denne enn hva vi har opplevd tidligere.

Fyrer med kull og kirsebær

Da vi testet var det også en del vind ute, noe som gir utfordrende forhold å skulle grille i. Ett fullt rør med kull, og fire små kubber med kirsebærtre ga raskt 350 grader. Man kan sikkert få den enda høyere også, men jeg vil ikke anbefale å dra weberen spesielt høyere i temperatur.

Pizza etter 20 sekunder, har begynt å løfte seg.

Farve på undersiden

Pizza

Luftbobler

Til vanlig bruker vi stekeovn med stålplate og utendørs har vi benyttet en keramikkgrill fra Primo som også gir super pizza. Det jeg liker med denne ringen sett opp mot primoen er at man har litt bedre oversikt over hvor godt stekt pizzaen er, og at man kan lette på den og justere litt uten at man får for mye varmetap i grillen. En konstant utfordring ved pizza på grillen, uansett metode og utstyr er at selve plata kan bli litt for varm, og da må man kunne snu litt på den for å få den jevnt stekt. Vurdert opp mot stekeovn ble dette litt sprøere bunn, men kanskje enda viktigere at man får den fantastiske smaken av vedfyrt pizza.

Vår dom; Vil du lage pizza på grillen gir denne helt supre resultater.

Pizza på grillen er alltid digg, og gir en knasende sprø og deilig pizzaopplevelse du ikke får til inne – enda hvor mye du prøver. Dessverre har ikke Weber vært så flinke til å lansere egne produkter på dette til sine standardgriller som står i de tusen hjem, men heldigvis har noen andre tatt tak og gjort noe med det. Nå har vi fått testet pizzaringen til Moesta BBQ fra Thechef.no som er en Tysk variant av de etterhvert så kjente pizzainnsatsene til kulegrillene.

OBS: Denne bloggposten inneholder affiliatelenker. 

Fra før av har vi testet originalen fra KettlePizza, en innsats vi var kjempefornøyd med, og denne fra Moesta BBQ holder ingen ting tilbake fra førstnevnte. Moesta BBQ sin ring fungerer også som et utgangspunkt om du vil bygge på med andre gadgets og få rotisseri, paellapanne eller churrasco.

Når du får den ut av esken er det bittelitt montering som skal til, men vi satte den sammen ganske raskt i løpet av 40 minutter. – Vi var en mann på 35 år med ti tommeltotter og en litt ivrig gutt på 4 – så det er mulig du klarer det raskere. 

Ringen settes på toppen av grillen, og har egne fester til risten inni, slik at den ligger fint inni ringen. Siden ringen også er ganske lett, og har gode håndtak er det ganske enkelt å løfte for å hive inn noen flere kubber, eller kull når man må ha mer brensel. Dette er den samme setupen som man kjenner fra enkelte av de andre leverandørene i samme sjanger.

Det følger også med et termometer som sitter på selve ringen, slik at man har relativt god kontroll på temperaturen nede ved pizzaen. I lokket kan temperaturen være noe høyere, så ekstra termometer er praktisk. Denne kommer også med en dør, som har en enkel lukkefunksjon og sitter godt. I bakkant kan man sette inn en litt lav ring som beskytter den delen av pizzaen som ligger nærmest kullet når det fyres helt i bakkant av grillen. Vi har også testet uten, og fra originalen var noe av utfordringen at dette blir for varmt. Med ringen som følger med steker pizzaen jevnere på denne enn hva vi har opplevd tidligere.

Da vi testet var det også en del vind ute, noe som gir utfordrende forhold å skulle grille i. Ett fullt rør med kull, og fire små kubber med kirsebærtre ga raskt 350 grader. Man kan sikkert få den enda høyere også, men jeg vil ikke anbefale å dra weberen spesielt høyere i temperatur.

Til vanlig bruker vi stekeovn med stålplate og utendørs har vi benyttet en keramikkgrill fra Primo som også gir super pizza. Det jeg liker med denne ringen sett opp mot primoen er at man har litt bedre oversikt over hvor godt stekt pizzaen er, og at man kan lette på den og justere litt uten at man får for mye varmetap i grillen. En konstant utfordring ved pizza på grillen, uansett metode og utstyr er at selve plata kan bli litt for varm, og da må man kunne snu litt på den for å få den jevnt stekt. Vurdert opp mot stekeovn ble dette litt sprøere bunn, men kanskje enda viktigere at man får den fantastiske smaken av vedfyrt pizza.

Vår dom; Vil du lage pizza på grillen gir denne helt supre resultater.